Siri Halle

Siri Halle / Kurs trening og skikurs / Lille Paradis / Vakre Varna / Sporet fanger / Comebacket på ski / Min verden / Galleri / Sang

Her trener jeg i Islamabad

Siri Halle
* CV
* Artikler
* Kontakt

Skikurs
* Trening for din bedrift hele året
* Skikurs for vinteren
* Støtt samtidig Right To Play

Bulgaria
* Hvorfor jeg valgte Bulgaria
* Vakre Varna
* Leiligheten "Lille Paradis"
* Utflukter fra Varna
* Bulgaria Linker

Boken "Sporet fanger"
* Artikler om Sporet fanger
* Kjøpe boken Sporet fanger

Tema
* Foredrag og kurs
* Galleri - mine malerier
* Jeg synger på urdu
* Fra studio i Pakistan
* Dramatisk havseilas

Ski
* Hvorfor jeg valgte comeback
* Rar åpenbaring i skiklisteret
* Treningsøkt i Jerusalem
* World Cup i Davos - 14 år etter
* Resultater

Min verden der ute
* Pakistan
* Palestina
* Malawi
* Sør-Kore

 

Uten mannlig følge er det ikke mulig å trene utendørs. Men innendørs finnes en mulighet...

Jeg hopper ut av drosjen, nærmest i fart. Av sikkerhetsmessige grunner kan drosjer ikke bli stående. Vi avtaler tid for når jeg skal hoppe på igjen. Jeg vil ha god tid.

I resepsjonen står en utrolig høy og utrolig elegant mann, i en fantastisk uniform og åpner døren for meg. Jeg lurer et øyeblikk på om han faktisk har stylter, så høy er han.

Så er jeg ved Health Club. Jeg har trukket inn all luksus og beauty på veien. Marmor i vakreste kombinasjoner i alle ganger og rom. I enden av en høyreist, lang gang kommer jeg til resepsjonen for trenings senteret. Welcome Madame.

Det er forresten enten eller her. Enten får man ikke trent, eller så er det å trene i luksus. Pakistanere flest trener ikke sånn.

Jeg er også i ferd med å ordne tillatelse til å trene på friidrettsbanen.

Jeg får utlevert hånklede og går inn i dame avdelingen. Her trener damer og herrer hver for seg. Det synes jeg er veldig greit, for da kan jeg trene i tights og T-sjorte. Vanlig treningstøy hjemme, men tenk deg det i et muslimsk samfunn å løpe på en tredemølle, midt blant svette menn, med åletrang sjorts. Det gjør vi hjemme som det mest selvfølgelige i verden. Men det er jo litt rart at det er så selvfølgelig hjemme, minst like rart som det er helt drøyt her.

Jeg trener på tredemølle. Igrunnen kjedelig det der med å løpe på "stedet-hvil". Jeg følger med på CNN og BBC mens jeg løper. Det slår meg at da jeg var i Palestina i fjor sommer så var det å se på CNN og BBC som å se på Østlandssendingen hjemme. Det meste dreide seg om nyheter i nabolaget. Nå er det akkurat på samme måte. Nyhetene dreier seg mye om Musharraf og forholdene og begivenhetene her i Islamabad og i områdene mellom her og Afghanistan. I nabolaget altså.

Jeg løper videre, trener litt styrke, synes igrunnen det er ganske kjedelig det også. Jeg er veldig unnasluntrende når det gjelder styrke, har alltid vært det. Musklene buler ut uansett, og så har jeg ikke lyst til å se ut som en dundre av stål heller..

Jeg hopper i dusjen isteden:-)